Angst og indre uro: Slik kan du forstå det som skjer og finne riktig hjelp

Alle mennesker kjenner på uro fra tid til annen. Det kan skje før en viktig samtale, når man venter på et svar, eller når livet plutselig endrer seg. I slike situasjoner er det normalt at kroppen blir mer aktiv og at tankene går raskere.

For noen blir denne reaksjonen sterkere, hyppigere eller mer langvarig. Bekymring kan ta mye plass, kroppen kan være i konstant beredskap, og helt vanlige situasjoner kan begynne å føles krevende. Etter hvert kan dette påvirke søvn, arbeid, studier, familie og sosialt liv.

Angst er ikke et tegn på svakhet. Det er en reaksjon som kan ha mange årsaker, og det finnes flere former for behandling og oppfølging. Det viktigste er å forstå hvordan plagene påvirker deg og søke hjelp dersom de begynner å begrense hverdagen.

Hva skjer i kroppen når du blir redd eller urolig?

Kroppen har et naturlig alarmsystem. Når hjernen oppfatter en mulig fare, aktiveres en rekke fysiske reaksjoner.

Pulsen kan øke. Pusten kan bli raskere. Musklene spennes, og oppmerksomheten rettes mot det som oppleves som truende.

Dette er nyttig dersom det faktisk finnes en fare. Problemet kan oppstå når kroppen reagerer kraftig selv om situasjonen egentlig er trygg.

Noen opplever derfor hjertebank når de skal møte andre mennesker. Andre får vondt i magen før de skal på jobb eller kjenner svimmelhet når de er på offentlige steder.

Selve kroppens reaksjon kan deretter skape mer frykt. Hvis du blir redd for hjertebanken, kan du begynne å overvåke pulsen. Hvis du blir redd for svimmelhet, kan du unngå steder hvor du tidligere har kjent deg svimmel.

På denne måten kan en ond sirkel utvikle seg.

Når bekymring tar over tankene

Mange beskriver ikke først og fremst fysiske symptomer. De forteller at tankene aldri stopper.

De kan tenke på hva som kan gå galt, om de har gjort noe feil, hva andre mennesker mener om dem, eller om fremtiden vil bli vanskelig.

En bekymring kan begynne med et lite spørsmål:

«Hva om dette ikke går bra?»

Deretter kommer kanskje flere spørsmål:

«Hva gjør jeg hvis det skjer?»

«Hvordan skal jeg håndtere det?»

«Hva hvis det skjer igjen?»

Etter hvert kan store deler av dagen brukes på å forsøke å finne svar på situasjoner som kanskje aldri oppstår.

Angst kan se forskjellig ut fra person til person

Det finnes ikke én bestemt måte å oppleve angst på.

Noen kjenner konstant uro. Andre får plutselige episoder med intens frykt. Enkelte er spesielt redde i sosiale situasjoner, mens andre har sterke reaksjoner på bestemte steder, objekter eller situasjoner.

Noen kan også oppleve tvangstanker eller behov for bestemte handlinger for å redusere ubehaget.

Derfor er det viktig å se på hele situasjonen, ikke bare ett symptom.

Når hverdagslige aktiviteter blir vanskelige

Et tydelig tegn på at problemene har fått for stor plass, er at hverdagen begynner å bli mindre.

Du kan slutte å møte venner fordi det føles ubehagelig. Kanskje du takker nei til arrangementer, unngår kollektivtransport eller velger en lang omvei for å slippe et bestemt sted.

På kort sikt kan dette gi lettelse.

På lang sikt kan unngåelsen gjøre frykten sterkere fordi du aldri får erfare at situasjonen faktisk kan håndteres.

Derfor er det nyttig å legge merke til hva du har sluttet å gjøre på grunn av uro eller frykt.

Panikk kan være svært intenst

Et panikkanfall kan komme raskt og føles overveldende.

Noen får kraftig hjertebank, skjelving, svette, svimmelhet eller pusteforandringer. Det kan også oppstå en sterk følelse av at noe er alvorlig galt.

Når anfallet er over, kan personen begynne å frykte et nytt anfall.

Denne forventningsfrykten kan føre til at man unngår bestemte steder eller alltid ønsker å ha en trygg person i nærheten.

Hvis du opplever nye eller alvorlige kroppslige symptomer, bør du få dem vurdert av helsepersonell. Ikke alle fysiske symptomer skyldes angst.

Sosiale situasjoner kan bli en stor belastning

For personer med sosial angst kan situasjoner som andre opplever som enkle, føles svært krevende.

Det kan være å holde en presentasjon, snakke i en gruppe, møte nye mennesker eller spise sammen med andre.

Frykten handler ofte om å bli vurdert negativt.

Personen kan være redd for å rødme, skjelve, si noe feil eller virke usikker. Mange bruker mye energi på å analysere samtaler både før og etter at de har skjedd.

Over tid kan dette føre til sosial tilbaketrekning og ensomhet.

Forholdet mellom ADHD og angst

ADHD og angst kan noen ganger opptre samtidig, men de er forskjellige tilstander.

Konsentrasjonsproblemer kan for eksempel oppstå fordi en person er urolig og bekymret. Samtidig kan vedvarende utfordringer med organisering, oppmerksomhet og tidsstyring bidra til stress.

Det kan derfor være vanskelig å vite hva som ligger bak bestemte symptomer.

En profesjonell vurdering kan være nyttig når flere symptomer overlapper. Du kan også lese mer om hvordan oppmerksomhetsrelaterte utfordringer kan vurderes dersom du ønsker et bredere bilde av dette temaet.

Depresjon og angst kan forekomme samtidig

Angst handler ofte om frykt, uro og bekymring, mens depresjon blant annet kan føre til lavt stemningsleie, mindre energi og tap av interesse.

Likevel kan de to problemområdene opptre samtidig.

En person kan være svært bekymret og samtidig føle seg tom eller uten motivasjon. Dårlig søvn kan gjøre begge deler vanskeligere.

Når flere symptomer opptrer samtidig, er det viktig å se på helheten fremfor å fokusere på ett enkelt problem.

Informasjon om ulike former for oppfølging ved depressive vansker kan være nyttig for personer som ønsker å forstå sammenhengen mellom ulike psykiske helseutfordringer.

Stress og søvn har betydning

Langvarig stress kan gjøre nervesystemet mer aktivt. Dersom kroppen sjelden får tid til å hente seg inn, kan små utfordringer oppleves større enn de vanligvis ville gjort.

Søvn spiller også en viktig rolle.

Når man sover dårlig over lengre tid, kan konsentrasjon, humør og evnen til å håndtere stress bli påvirket. Bekymringer kan samtidig gjøre det vanskeligere å sovne.

Det kan derfor være nyttig å se på søvn, arbeid, aktivitet og belastninger når man forsøker å forstå hvorfor symptomene har blitt sterkere.

Hva kan føre til angst?

Det finnes sjelden én forklaring.

Arv kan ha betydning. Personlige erfaringer, langvarig stress, traumatiske hendelser og belastninger i hverdagen kan også spille en rolle.

Noen utvikler problemer etter en bestemt hendelse. Andre opplever gradvis økende uro uten å kunne peke på et bestemt tidspunkt da det begynte.

Det betyr ikke at plagene er mindre reelle.

Psykisk helse påvirkes av mange faktorer, og en individuell vurdering kan være nødvendig for å forstå situasjonen bedre.

Hvordan kan profesjonell hjelp være nyttig?

Når symptomene har vart lenge eller påvirker hverdagen, kan det være vanskelig å finne ut av alt på egen hånd.

En psykiater kan stille spørsmål om symptomene, utviklingen over tid, søvn, stress, arbeid, relasjoner og tidligere erfaringer.

Målet er ikke bare å sette et navn på problemet. En god vurdering skal også bidra til å forstå hvilke faktorer som påvirker situasjonen og hva slags hjelp som kan være relevant.

Det finnes også ressurser om psykisk helserådgivning og støtte som kan brukes til å lære mer om temaet.

Behandling må tilpasses personen

Det finnes ikke én løsning som passer alle.

Noen har god nytte av samtalebehandling. Andre kan ha behov for medisinsk behandling eller en kombinasjon av flere tiltak.

Samtalebehandling kan blant annet handle om å forstå tankemønstre, redusere unngåelse og lære nye måter å håndtere vanskelige situasjoner på.

Medisiner kan være aktuelle for enkelte, men beslutningen bør tas sammen med kvalifisert helsepersonell etter en individuell vurdering.

Hva kan du gjøre selv?

Egeninnsats kan være et godt supplement til profesjonell behandling.

Prøv å ha en jevn døgnrytme. Regelmessig fysisk aktivitet kan være nyttig for mange. Begrens koffein dersom du merker at det gjør deg mer urolig.

Det kan også hjelpe å legge merke til hva som utløser bekymringen.

Skriv gjerne ned situasjonen, tankene som oppstår og hva du gjør som følge av dem. Etter en stund kan du se mønstre som tidligere var vanskelige å oppdage.

Det er samtidig viktig å ikke gjøre egeninnsats til et krav om at du skal klare alt alene.

Når bør du kontakte helsepersonell?

Det kan være lurt å søke hjelp når uroen begynner å påvirke livet ditt.

Det gjelder for eksempel dersom du:

• unngår mange situasjoner på grunn av frykt

• har betydelige søvnproblemer

• har vansker med arbeid eller studier

• trekker deg unna mennesker

• bruker store deler av dagen på bekymring

• får gjentatte episoder med intens frykt

Du trenger ikke vente til problemene har blitt svært alvorlige.

Hva skjer under en konsultasjon?

En første konsultasjon handler ofte om å bli kjent med situasjonen.

Du kan fortelle hva du har lagt merke til, når plagene begynte og hvordan de påvirker hverdagen.

Psykiateren kan også spørre om tidligere behandling, medisiner, søvn, stress og andre psykiske eller fysiske helseforhold.

For mange kan det være en lettelse å få satt ord på det som har vært vanskelig.

Personer som vurderer privat oppfølging, kan lese mer om hva en privat psykiatrisk konsultasjon kan innebære.

Flere kilder kan gi nye perspektiver

Det finnes mye informasjon om psykisk helse på nettet. Slike ressurser kan være nyttige når du ønsker å lære mer, men de bør ikke brukes til å stille en diagnose på egen hånd.

Du kan for eksempel bruke en ekstra ressurs om psykisk helse eller ytterligere lesestoff om psykiske helseutfordringer som supplement til informasjon fra helsepersonell.

Det viktigste er å vurdere informasjon kritisk og ta kontakt med helsepersonell dersom symptomene påvirker livet ditt.

Vanlige spørsmål

Kan angst forsvinne av seg selv?

Noen opplever perioder med uro som går over når belastningen reduseres. Dersom symptomene varer lenge eller blir sterkere, bør du vurdere å søke hjelp.

Kan angst påvirke kroppen?

Ja. Kroppen kan reagere med blant annet hjertebank, svette, skjelving, muskelspenninger, svimmelhet og mageproblemer.

Hvorfor blir jeg mer urolig når jeg prøver å slutte å bekymre meg?

Forsøk på å kontrollere alle tanker kan noen ganger gjøre at man blir enda mer oppmerksom på dem. Det kan være mer nyttig å lære hvordan man kan forholde seg annerledes til tankene.

Kan dårlig søvn gjøre symptomene verre?

Ja. Søvnmangel kan gjøre det vanskeligere å regulere følelser og håndtere stress.

Er det nødvendig å ha en diagnose for å få hjelp?

Nei. Du kan kontakte helsepersonell fordi du opplever plager og ønsker en vurdering. Det er helsepersonellets oppgave å undersøke hva som kan være årsaken.

Du trenger ikke håndtere alt alene

Angst kan være slitsomt, spesielt når den påvirker flere deler av livet samtidig. Det kan føles som om bekymringene aldri tar slutt, eller som om verden gradvis blir mindre fordi flere situasjoner må unngås.

Men hjelp finnes.

Det første steget kan være så enkelt som å fortelle en lege, psykiater eller annen kvalifisert fagperson hva du opplever. En god vurdering kan gi bedre forståelse av symptomene og gjøre det lettere å finne riktig oppfølging.

Ved akutt fare for liv eller helse bør du kontakte legevakt eller nødnummer 113.