Privat utredning: Slik kan en grundig vurdering gi bedre forståelse

Det er ikke alltid lett å forstå hvorfor man stadig mister konsentrasjonen, glemmer avtaler, utsetter oppgaver eller føler seg urolig. For noen har slike utfordringer vært en del av livet siden barndommen. For andre blir de først tydelige når kravene på jobb, skole eller hjemme øker.

Når utfordringene påvirker hverdagen over tid, kan det være nyttig å snakke med en kvalifisert fagperson. En privat utredning kan gi bedre oversikt over symptomene og bidra til å finne ut om ADHD eller andre forhold kan forklare det man opplever.

Når kan det være aktuelt med en vurdering?

En vurdering kan være relevant når konsentrasjonsvansker, uro, impulsivitet eller problemer med organisering gjør hverdagen vanskeligere.

Det kan for eksempel være krevende å følge opp arbeidsoppgaver, holde orden på avtaler eller fullføre prosjekter. Noen opplever også at de bruker mye energi på oppgaver som andre ser ut til å håndtere uten store problemer.

Det er likevel viktig å huske at slike symptomer ikke nødvendigvis betyr ADHD. Søvnproblemer, stress, angst, depresjon, andre psykiske vansker og enkelte fysiske forhold kan også påvirke konsentrasjon og fungering.

Hva innebærer en grundig vurdering?

En god vurdering ser på mer enn enkelte symptomer. Målet er å forstå personen og situasjonen som helhet.

Fagpersonen kan blant annet spørre om utvikling fra barndommen, skolegang, arbeid, familie, sosial fungering, søvn, fysisk helse og tidligere psykiske utfordringer.

Helsedirektoratet anbefaler at en ADHD utredning blant annet inkluderer utviklingshistorie, symptomer og fungering på forskjellige arenaer, samt vurdering av andre mulige eller samtidige vansker.

Du kan også finne en bredere gjennomgang av hva som kan være relevant når man undersøker langvarige utfordringer.

ADHD kan vise seg på forskjellige måter

ADHD forbindes ofte med konsentrasjonsproblemer, men symptomene kan være ulike fra person til person.

Noen har først og fremst problemer med oppmerksomhet og organisering. Andre opplever mer rastløshet eller impulsivitet. Hos voksne kan vansker med planlegging, tidsstyring og andre såkalte eksekutive funksjoner være spesielt merkbare.

Helsenorge beskriver uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet som sentrale symptomer ved ADHD. Samtidig understrekes det at mange kan ha enkelte slike symptomer uten å ha diagnosen. Det er hvordan symptomene påvirker funksjonen i hverdagen, og den samlede vurderingen, som er viktig.

Hvorfor er tidligere liv viktig?

Ved vurdering av ADHD er det ofte relevant å se tilbake på barndommen. Det betyr ikke at du må huske alt selv.

Tidligere skoleopplysninger, samtaler med foreldre eller andre som kjente deg godt, kan i noen tilfeller bidra med viktig informasjon. Man kan for eksempel undersøke om det tidligere var problemer med oppmerksomhet, organisering, impulsivitet eller læring.

For voksne kan dette være spesielt relevant fordi symptomene kan ha endret uttrykk over tid. Helsedirektoratet anbefaler derfor at utviklingshistorien og tidligere fungering inngår i vurderingen.

En vurdering handler også om hverdagsfungering

Det er ikke nok å se på hvor mange symptomer en person kjenner igjen. Det er også viktig å undersøke hvordan utfordringene påvirker livet.

Har du problemer med å komme i gang med oppgaver? Blir avtaler ofte glemt? Har du vansker med å prioritere når flere ting skal gjøres samtidig? Opplever du at du fungerer godt i noen situasjoner, men blir svært sliten i andre?

Slike konkrete eksempler kan gi fagpersonen et bedre bilde av situasjonen.

Helsedirektoratet påpeker at symptomer kan variere mellom personer, aldre og ulike settinger. Derfor bør vurderingen ta hensyn til hvordan personen fungerer i forskjellige deler av livet.

Spørreskjema er bare én del av prosessen

Mange forbinder ADHD vurdering med spørreskjemaer. Slike skjemaer kan være nyttige, men de gir ikke alene grunnlag for en diagnose.

Helsenorge understreker at det ikke finnes én enkelt test som kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Diagnosen bygger på en grundig helhetsvurdering.

Derfor kan en fagperson kombinere samtaler, spørreskjemaer, informasjon om utvikling og funksjon, medisinsk vurdering og annen relevant informasjon.

Hva hvis det finnes andre forklaringer?

Konsentrasjonsproblemer kan ha flere årsaker. Derfor bør en seriøs vurdering også undersøke om andre forhold kan forklare symptomene.

Det kan for eksempel være søvnvansker, angst, depresjon, belastninger i livet eller andre psykiske og fysiske forhold. Det er også mulig å ha ADHD samtidig med andre utfordringer.

Helsedirektoratet anbefaler at alternative og samtidige tilstander vurderes som en del av utredningen.

Hvordan kan du forberede deg?

Du trenger ikke ha en ferdig forklaring før du tar kontakt. Det kan likevel være nyttig å skrive ned konkrete eksempler fra hverdagen.

Tenk på situasjoner der du ofte mister fokus, glemmer ting, blir rastløs eller har problemer med å fullføre oppgaver. Det kan også være nyttig å notere hvordan dette påvirker jobb, studier, familie eller fritid.

Har du tidligere vært vurdert av lege, psykolog eller annen fagperson, kan relevant dokumentasjon også være nyttig.

Det kan være lurt å undersøke flere sider ved hvordan en vurdering kan organiseres før du bestemmer deg for videre oppfølging.

Hva skjer etter vurderingen?

Når informasjonen er samlet inn, blir den vurdert i sammenheng. Det kan vise seg at kriteriene for ADHD er oppfylt. Det kan også være at andre forhold forklarer utfordringene bedre.

Resultatet bør brukes til å planlegge hva som kan være nyttig videre. For noen kan behandling være aktuelt. Andre kan ha behov for tilrettelegging, veiledning eller ytterligere undersøkelser.

Målet bør derfor ikke bare være å finne en bestemt diagnose, men å forstå hva som kan gjøre hverdagen lettere.

Vanlige spørsmål

Kan voksne få ADHD?

Ja. ADHD kan også forekomme hos voksne. Symptomer og funksjonsvansker kan fortsette fra barndommen, men hvordan de kommer til uttrykk kan endre seg over tid.

Er det mulig å ha ADHD uten å være hyperaktiv?

Ja. ADHD kan blant annet være preget av uoppmerksomhet, mens hyperaktivitet og impulsivitet kan være mindre fremtredende. En faglig vurdering må se på hele symptombildet.

Kan et spørreskjema gi diagnosen?

Nei. Spørreskjemaer kan inngå i kartleggingen, men en diagnose krever en samlet faglig vurdering.

Hva hvis jeg ikke får ADHD diagnosen?

En vurdering kan fortsatt være nyttig. Den kan bidra til å undersøke andre mulige forklaringer og gi et bedre grunnlag for videre hjelp.

Bedre forståelse kan være et viktig første steg

Når utfordringer har vært til stede lenge, kan det være vanskelig å vite hva som egentlig ligger bak. En grundig vurdering kan gjøre det lettere å forstå sammenhengen mellom symptomer, utvikling og hverdagsfungering.

For personer som vurderer ADHD, er det særlig viktig at vurderingen ser på utvikling over tid, forskjellige livssituasjoner og mulige alternative eller samtidige vansker. På denne måten kan videre oppfølging i større grad tilpasses den enkelte.