Privat ADHD utredning: Hva bør du vite før du starter?

Å ha problemer med konsentrasjon, planlegging eller organisering betyr ikke automatisk at man har ADHD. Samtidig kan langvarige utfordringer på disse områdene påvirke både arbeid, utdanning, relasjoner og privatliv. Når problemene har vært til stede over tid, kan det være naturlig å ønske en bedre forklaring.

For enkelte kan en privat ADHD utredning være en aktuell vei til en grundigere vurdering. Målet med en utredning bør være å forstå symptomene og hvordan de påvirker personen, samtidig som andre mulige forklaringer blir vurdert.

ADHD er en nevroutviklingsforstyrrelse som kan innebære vansker med oppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet. Symptomene kan være forskjellige fra person til person. Helsenorge understreker også at det ikke finnes én enkelt test som alene kan bekrefte eller avkrefte ADHD.

Når kan det være aktuelt å undersøke ADHD?

Mange begynner å undersøke ADHD etter å ha opplevd de samme problemene over mange år.

Det kan være vanskelig å holde orden på avtaler, huske oppgaver eller følge en plan. Noen opplever at de stadig utsetter ting til siste øyeblikk. Andre starter på mange oppgaver samtidig og har problemer med å fullføre.

På arbeidsplassen kan det være krevende å følge lange møter, prioritere mellom oppgaver eller holde konsentrasjonen gjennom en hel arbeidsdag. Under studier kan lesing og oppgaver som krever langvarig fokus bli spesielt utfordrende.

Noen opplever også rastløshet eller impulsivitet. Andre har først og fremst problemer med oppmerksomhet og organisering.

Det er likevel viktig å huske at slike utfordringer kan skyldes mange forskjellige forhold. Derfor er det nødvendig med en helhetlig vurdering.

Hva er forskjellen mellom symptomer og diagnose?

Det er lett å kjenne seg igjen i beskrivelser av ADHD på internett. Mange kan oppleve å glemme ting, miste konsentrasjonen eller utsette oppgaver fra tid til annen.

En diagnose krever imidlertid mer enn at enkelte symptomer er til stede.

Ved en faglig vurdering ser man blant annet på hvor lenge problemene har eksistert, hvordan de påvirker funksjonen og om symptomene passer med kriteriene for ADHD. Det vurderes også om andre forhold kan forklare problemene.

Helsedirektoratet anbefaler en systematisk vurdering som blant annet tar hensyn til utviklingshistorie, symptomer, funksjon og eventuelle samtidige eller alternative vansker.

Hva innebærer en privat utredning?

En privat vurdering kan organiseres på forskjellige måter. Innholdet avhenger blant annet av personens situasjon og hvilken fagperson som gjennomfører vurderingen.

Det er derfor viktig å undersøke tilbudet før du bestiller time. Se på hvem som har det faglige ansvaret, hvilken utdanning personen har og hva som faktisk inngår i prosessen.

På nettet finnes ulike kataloger og informasjonssider som omtaler private tjenester. Du kan for eksempel se en oversikt over privat utredning som en del av din egen informasjonsinnhenting.

Eksterne sider kan være nyttige for å finne ulike ressurser, men informasjonen bør alltid kontrolleres direkte hos den aktuelle tjenesten. Det gjelder spesielt opplysninger om faglig kompetanse og innholdet i utredningen.

Første del av prosessen: Samtalen

Samtalen med fagpersonen er ofte en viktig del av vurderingen. Her får personen anledning til å forklare hva som er vanskelig i hverdagen.

Det kan være spørsmål om konsentrasjon, hukommelse, organisering, impulskontroll, søvn, arbeid, utdanning og relasjoner.

Fagpersonen kan også spørre om situasjoner der problemene ikke oppstår. Det kan være viktig å forstå hvorfor en person fungerer godt i noen sammenhenger og dårligere i andre.

Dette gir et mer nyansert bilde enn en liste over symptomer.

Hvorfor er informasjon fra barndommen viktig?

ADHD har sammenheng med utviklingen tidlig i livet. Derfor er informasjon om barndommen en viktig del av vurderingen.

For voksne kan dette være vanskelig fordi det har gått mange år siden skolealderen. Likevel kan tidligere erfaringer gi viktig informasjon.

Det kan være relevant å undersøke hvordan personen fungerte på skolen, om det var problemer med lekser eller organisering, og om lærere eller foreldre la merke til uoppmerksomhet, uro eller impulsivitet.

Gamle skoleopplysninger kan i noen tilfeller være nyttige. Det kan også være relevant å snakke med foreldre eller andre som kjente personen godt som barn.

Helsedirektoratet anbefaler at utviklingshistorien vurderes sammen med blant annet medisinsk historie, psykiatrisk historie, familiehistorie og fungering i ulike deler av livet.

ADHD hos voksne

ADHD hos voksne kan se annerledes ut enn mange forventer.

Ikke alle voksne med ADHD er tydelig hyperaktive. For noen er de største utfordringene knyttet til oppmerksomhet og organisering.

Det kan være vanskelig å planlegge en arbeidsdag, prioritere oppgaver eller beregne hvor lang tid noe vil ta. Noen kan også ha vansker med å komme i gang med oppgaver selv om de vet at de er viktige.

Andre opplever impulsivitet, rastløshet eller problemer med å regulere aktivitetsnivået.

Noen voksne har utviklet gode strategier for å kompensere. De kan derfor fungere godt i enkelte situasjoner, samtidig som de bruker mye energi på å holde oversikten.

Hvorfor kan symptomene bli tydeligere senere i livet?

Kravene i livet endrer seg. En person kan ha klart seg gjennom skolen med støtte fra foreldre eller lærere, men oppleve større utfordringer når han eller hun begynner å studere eller arbeide mer selvstendig.

Arbeidslivet kan kreve at man håndterer mange oppgaver samtidig. Familieliv kan innebære avtaler, økonomi og praktiske oppgaver som må organiseres. Når antallet krav øker, kan tidligere kompenserte vansker bli mer synlige.

Dette betyr ikke nødvendigvis at ADHD har oppstått i voksen alder. Utviklingshistorien er fortsatt viktig når symptomene vurderes.

Hva bør du undersøke før du velger tjeneste?

Det finnes mange ulike nettsider om ADHD og utredning. Derfor kan det være vanskelig å skille mellom generell informasjon og konkret faglig tilbud.

Når du vurderer en tjeneste, bør du først undersøke hvilken fagperson som utfører vurderingen. Se også på hvordan utredningen er beskrevet og om det er tydelig hva som inngår.

Du kan for eksempel lese en ressurs om privat ADHD vurdering for å få et bredere bilde av hva som omtales på nettet.

For personer som søker informasjon relatert til Oslo, finnes det også en profil med informasjon om ADHD vurdering i Oslo. Dette kan være en del av egen research, men faglige opplysninger bør kontrolleres direkte hos den aktuelle tjenesten.

En annen ekstern ressurs er en profilside med informasjon om en tjeneste. Når du sammenligner ulike alternativer, bør du se etter konkrete opplysninger om fagperson, utredningsinnhold og videre oppfølging.

Kan utredning gjennomføres på nett?

Digitale helsetjenester har blitt en del av mange menneskers kontakt med helsepersonell. Enkelte samtaler kan gjennomføres digitalt når det er faglig og praktisk hensiktsmessig.

Det finnes også informasjon om psykiatriske tjenester og oppfølging på nett.

Det er likevel viktig å forstå at ikke alle deler av en vurdering nødvendigvis egner seg for digital gjennomføring. Behovet avhenger av personen, problemstillingen og hvilke undersøkelser som er nødvendige.

Helsedirektoratet åpner for bruk av digitale løsninger i enkelte deler av helsetjenesten når dette er hensiktsmessig, men vurderingen må tilpasses den enkelte situasjonen.

Andre årsaker bør også undersøkes

En viktig del av en ADHD vurdering er å se på andre mulige forklaringer.

Søvnvansker kan påvirke konsentrasjonen. Langvarig stress kan gjøre det vanskeligere å holde fokus. Angst og depresjon kan også føre til problemer med energi, motivasjon og oppmerksomhet.

Det betyr ikke at ADHD ikke kan forekomme samtidig med andre tilstander. Flere utfordringer kan eksistere på samme tid.

Derfor bør fagpersonen undersøke både det som taler for ADHD og andre forhold som kan påvirke symptomene.

Hva skjer etter vurderingen?

Når utredningen er ferdig, bør personen få en tydelig tilbakemelding.

Hvis ADHD blir diagnostisert, kan det være aktuelt å snakke om videre oppfølging, behandling, tilrettelegging og strategier for hverdagen.

Hvis kriteriene ikke er oppfylt, kan vurderingen likevel være nyttig. Den kan bidra til å identifisere andre mulige årsaker til vanskene og hva slags hjelp som eventuelt kan være relevant.

Helsedirektoratet anbefaler at tilbakemeldingen etter utredning også omhandler funksjon, alternative eller samtidige vansker, tiltak og videre støtte.

Hva bør du spørre om før første time?

Før du bestiller en privat vurdering, kan det være lurt å stille noen konkrete spørsmål.

Spør hvem som gjennomfører utredningen og hvilken faglig kompetanse personen har. Finn ut hvilke samtaler og undersøkelser som inngår. Spør også hvordan resultatet dokumenteres og om det finnes mulighet for videre oppfølging.

Det kan være nyttig å spørre om totalprisen på forhånd, slik at du vet hvilke tjenester som er inkludert.

En annen ekstern ressurs du kan møte når du søker etter informasjon, er en katalogoppføring for Spesialist i Psykiatri. Som med andre katalogsider bør aktuell informasjon om tjenesten kontrolleres direkte hos leverandøren.

Hvordan kan du forberede deg?

Du trenger ikke å ha en egen diagnose eller vite nøyaktig hva problemet skyldes før du tar kontakt.

Det kan likevel være nyttig å skrive ned konkrete eksempler på utfordringer i hverdagen. Noter gjerne situasjoner der du ofte mister oversikten, glemmer avtaler, utsetter oppgaver eller blir distrahert.

Tenk også tilbake på skoleårene. Hvordan var det med lekser, oppmerksomhet og organisering? Var det noen som kommenterte at du var lett distrahert eller hadde vansker med å følge instrukser?

Hvis du har tidligere dokumentasjon, kan denne tas med dersom den er relevant.

Vanlige spørsmål

Kan voksne få en ADHD diagnose?

Ja. Voksne kan utredes for ADHD. Ved vurderingen er det viktig å se på både nåværende symptomer og utviklingshistorien fra barndommen.

Kan en ADHD test på nettet stille diagnosen?

Nei. Nettbaserte spørreskjemaer kan gi en indikasjon på enkelte symptomer, men en diagnose krever en faglig helhetsvurdering. 

Kan man ha ADHD uten å være hyperaktiv?

Ja. ADHD kan komme til uttrykk på forskjellige måter. Noen har hovedsakelig vansker med oppmerksomhet, mens andre har større problemer med impulsivitet eller hyperaktivitet.

Kan søvnproblemer påvirke konsentrasjonen?

Ja. Dårlig søvn kan påvirke oppmerksomhet, energi og hukommelse. Derfor er søvn og andre relevante helseforhold viktige å ta opp under vurderingen.

Kan ADHD og depresjon forekomme samtidig?

Ja. En person kan ha flere samtidige utfordringer. Derfor bør en faglig vurdering også undersøke andre psykiske og fysiske forhold.

Hva er viktigst når jeg velger et privat tilbud?

Undersøk fagpersonens kompetanse, hvordan utredningen gjennomføres, hva som er inkludert og hvilken oppfølging som tilbys etterpå.

En gjennomtenkt vurdering gir et bedre grunnlag

Å undersøke ADHD bør ikke handle om å finne et raskt svar basert på noen få symptomer. En grundig prosess bør se på hele personens situasjon.

Utviklingshistorie, nåværende fungering, symptomer, styrker og mulige andre forklaringer bør vurderes samlet. Dette kan gi et bedre grunnlag for å forstå hva som faktisk skaper utfordringene.

For personer som vurderer en privat ADHD utredning, er det derfor lurt å undersøke tjenesten nøye og stille spørsmål før første time. En individuell og faglig vurdering kan bidra til større forståelse og gjøre det lettere å vurdere hvilke tiltak eller hvilken oppfølging som kan være relevant videre.