Et liv med mange avbrytelser: forstå oppmerksomhetsvansker hos voksne

For noen voksne føles det som om hverdagen hele tiden blir avbrutt. En tanke kommer midt i en samtale, en oppgave blir liggende halvferdig, eller en ny idé tar oppmerksomheten før den forrige oppgaven er ferdig.

Det kan være frustrerende når man egentlig ønsker å være strukturert, men likevel stadig mister oversikten. Kanskje du lager en plan om morgenen, men oppdager om kvelden at de viktigste oppgavene fortsatt ikke er gjort.

Slike erfaringer kan være knyttet til mange forskjellige forhold. Langvarig stress, dårlig søvn, angst og depresjon kan påvirke konsentrasjonen. Hos noen kan et vedvarende mønster med oppmerksomhetsvansker være forbundet med ADD Psykiater.

I dag brukes ADHD som den formelle diagnosen, også når uoppmerksomhet er det mest fremtredende trekket.

Når oppmerksomheten stadig skifter

Oppmerksomhet betyr mer enn bare å kunne sitte stille og følge med. Det handler også om å rette oppmerksomheten mot riktig oppgave, holde den der og skifte fokus når det er nødvendig.

En voksen med vedvarende oppmerksomhetsvansker kan oppleve problemer med:

• å lese lange dokumenter

• å følge møter

• å huske muntlige beskjeder

• å organisere arbeidsoppgaver

• å starte oppgaver

• å avslutte prosjekter

• å holde oversikt over avtaler

• å finne igjen ting

• å beregne tid

• å prioritere mellom oppgaver

Det er ikke nødvendig at alle disse utfordringene finnes samtidig. Symptomene kan også variere mellom ulike situasjoner.

Helsedirektoratet understreker at ADHD kan komme til uttrykk på forskjellige måter avhengig av alder, situasjon og personens egne mestringsstrategier.

Hvorfor kan en person fungere godt i én situasjon og dårlig i en annen?

Dette er et spørsmål mange stiller.

En person kan være svært konsentrert når en oppgave er interessant, men ha store problemer med å begynne på noe som oppleves monotont. På samme måte kan en person fungere godt i et strukturert arbeidsmiljø, men få problemer når arbeidsdagen krever mye selvstendig planlegging.

Dette betyr ikke nødvendigvis at personen mangler evnen til å konsentrere seg.

Omgivelsene, oppgavens struktur, interesse, stressnivå og tydelige forventninger kan alle påvirke hvordan oppmerksomheten fungerer.

Når blir utfordringene synlige i voksenlivet?

Mange opplever ikke de største problemene før kravene i livet øker.

På skolen kan foreldre eller lærere ha hjulpet med å holde oversikt. På universitetet eller i arbeidslivet kan man plutselig være ansvarlig for hele planleggingen selv.

Deretter kommer kanskje flere oppgaver samtidig:

Arbeid skal gjøres. Regninger skal betales. Avtaler skal huskes. Familien trenger oppfølging. Husarbeid skal organiseres.

Når alle disse kravene må håndteres samtidig, kan tidligere kompenserte vansker bli mer synlige.

Barndomshistorien kan gi viktige svar

Ved vurdering av ADHD hos voksne er det relevant å undersøke hvordan personen fungerte tidligere i livet.

Det kan være spørsmål om skole, lekser, organisering, oppmerksomhet, venner og daglige rutiner.

Noen husker kanskje at de ofte mistet bøker, glemte lekser eller måtte bruke mye lengre tid enn andre på skolearbeid. Andre hadde gode karakterer, men brukte svært mye energi på å oppnå dem.

Det finnes derfor ikke én bestemt barndomshistorie som gjelder for alle.

Helsedirektoratet beskriver utviklingshistorie, symptomer og fungering på ulike arenaer som viktige deler av en helhetlig ADHD-vurdering.

Når er det mer enn vanlig glemsomhet?

Glemsomhet er vanlig. Alle kan glemme en avtale eller hvor de la nøklene.

Forskjellen kan ligge i hyppigheten og konsekvensene.

Hvis man stadig må lete etter ting, gjentatte ganger overser viktige frister eller ofte glemmer avtaler som har stor betydning, kan det være verdt å undersøke hvorfor.

Det samme gjelder dersom personen hele tiden må bruke store mengder energi på å kompensere.

Mange utvikler avanserte systemer for å håndtere hverdagen. De setter flere alarmer, skriver alt ned eller planlegger hver minste detalj.

Slike strategier kan fungere godt, men de kan også skjule hvor krevende hverdagen faktisk er.

Hva med stress og søvn?

Før man konkluderer med ADHD, er det viktig å se på andre forhold som kan påvirke oppmerksomheten.

En periode med mye stress kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg. Søvnmangel kan påvirke både hukommelse og utholdenhet. Angst kan føre til at mye av oppmerksomheten bindes opp av bekymringer.

Depresjon kan også påvirke energi, motivasjon og konsentrasjon.

Derfor bør langvarige oppmerksomhetsvansker vurderes bredt. Helsedirektoratet anbefaler at man undersøker samtidige og alternative vansker som en del av utredningen.

Hvordan foregår en faglig vurdering?

En profesjonell vurdering begynner vanligvis med en samtale.

Fagpersonen kan spørre om hvordan du fungerer nå, men også om tidligere erfaringer.

Temaene kan blant annet være:

Daglig fungering

Hvordan går det med arbeid, studier, økonomi, husarbeid og avtaler?

Utviklingshistorie

Når oppsto utfordringene? Var det lignende problemer i barndommen?

Psykisk helse

Finnes det tegn på angst, depresjon, stress eller andre psykiske utfordringer?

Søvn og helse

Hvordan er søvnen? Finnes det medisinske forhold eller andre faktorer som kan påvirke konsentrasjonen?

Funksjon på ulike arenaer

Viser problemene seg både hjemme, på arbeid, i studier eller i andre situasjoner?

En slik helhetlig tilnærming er viktig fordi et spørreskjema alene ikke kan gi hele bildet.

Hvorfor er spørreskjemaer ikke nok?

Det finnes flere spørreskjemaer som kan brukes for å kartlegge ADHD-symptomer hos voksne.

De kan være nyttige som støtte, men en høy skår betyr ikke automatisk at personen har diagnosen.

Helsedirektoratet beskriver at spørreskjemaer kan inngå i den samlede vurderingen, men at de ikke skal brukes alene som grunnlag for diagnose.

Dette er viktig fordi flere psykiske og fysiske forhold kan gi symptomer som ligner på ADHD.

Hva kan man gjøre mens man venter på en vurdering?

Det finnes flere praktiske tiltak som kan prøves i hverdagen.

Gjør oppgavene mindre

Hvis en oppgave føles overveldende, del den i mindre deler.

I stedet for «rydde hele hjemmekontoret» kan første mål være «rydde skrivebordet i ti minutter».

Bruk faste tidspunkt

Rutiner kan redusere antallet beslutninger man må ta gjennom dagen.

Skriv ned ting med én gang

Hvis du stadig glemmer beskjeder, kan det være bedre å skrive dem ned umiddelbart i stedet for å stole på hukommelsen.

Reduser varsler

Telefoner og datamaskiner kan skape mange unødvendige avbrytelser. Slå av varsler når du trenger ro.

Sett realistiske frister

Hvis en oppgave vanligvis tar lengre tid enn forventet, bør planleggingen ta hensyn til dette.

Når kan profesjonell hjelp være aktuelt?

Det finnes ingen enkel regel som sier når alle bør søke hjelp.

Det kan likevel være relevant dersom oppmerksomhetsvanskene påvirker livskvaliteten eller funksjonen over tid.

Eksempler kan være:

• gjentatte problemer på arbeidsplassen

• vanskeligheter med å fullføre utdanning

• betydelige problemer med økonomi

• konflikter på grunn av glemsomhet

• stadig utsettelse av viktige oppgaver

• stort energiforbruk på å holde orden

• problemer som har eksistert siden barndommen

Målet med en vurdering er ikke bare å finne en diagnose. Det handler også om å forstå hva som faktisk skaper vansker og hvilke tiltak som kan være nyttige.

Hva kan oppfølging innebære?

Oppfølgingen avhenger av resultatet av vurderingen.

Noen kan ha nytte av informasjon, struktur og konkrete strategier. Andre kan trenge mer omfattende behandling eller tilrettelegging.

Helsedirektoratet beskriver flere mulige deler av behandling og oppfølging, blant annet informasjon, psykoedukasjon, veiledning, tilrettelegging og legemiddelbehandling når dette vurderes som relevant.

Det betyr ikke at alle trenger samme behandling.

En individuell plan bør ta hensyn til personens symptomer, funksjon, livssituasjon og eventuelle andre utfordringer.

Hva hvis det ikke er ADHD?

En faglig vurdering kan også være nyttig dersom ADHD ikke blir konklusjonen.

Kanskje hovedproblemet er søvn. Kanskje langvarig stress har ført til redusert konsentrasjon. Kanskje angst eller depresjon påvirker hverdagen.

Å finne en annen forklaring kan være like viktig som å bekrefte ADHD.

Det kan gjøre det lettere å rette oppmerksomheten mot tiltak som faktisk passer til problemet.

Hvordan kan man forberede seg til en konsultasjon?

Før en vurdering kan det være nyttig å skrive ned noen konkrete situasjoner.

Tenk på de siste ukene:

Når var det vanskelig å konsentrere seg?

Hva skjedde?

Hvor mye tid brukte du?

Hva ble konsekvensen?

Det kan også være nyttig å spørre en nær person om de har lagt merke til et mønster.

Skriv gjerne ned tidligere erfaringer fra skole eller arbeid dersom du husker dem.

Jo mer konkret informasjonen er, desto lettere blir det å beskrive hvordan utfordringene faktisk påvirker livet.

Å forstå seg selv handler også om styrker

Når man snakker mye om vansker, er det lett å glemme ressursene.

Personer som strever med struktur kan samtidig være kreative, nysgjerrige, fleksible eller svært engasjerte i bestemte områder.

En helhetlig vurdering bør derfor ikke bare handle om problemer.

Helsedirektoratet fremhever også betydningen av å kartlegge personens styrker og interesser i forbindelse med utredning.

Dette kan være viktig når man senere skal finne løsninger som fungerer i praksis.

Når er det på tide å ta neste steg?

Hvis du kjenner igjen et langvarig mønster der oppmerksomhet, organisering eller tidsstyring stadig skaper problemer, kan det være nyttig å snakke med helsepersonell.

Det betyr ikke at du nødvendigvis har ADHD.

Det betyr at utfordringene fortjener å bli forstått.

En grundig vurdering kan gi mer klarhet, enten konklusjonen handler om ADHD, en annen tilstand eller en kombinasjon av flere faktorer.

Avslutning

Oppmerksomhetsvansker hos voksne kan være både synlige og skjulte. Noen strever tydelig med å holde orden og følge opp avtaler. Andre kompenserer så mye at omgivelsene ikke ser hvor krevende hverdagen egentlig er.

Det viktigste er å se på hele bildet.

Langvarige symptomer, utviklingshistorie, funksjon på ulike arenaer og andre mulige forklaringer bør vurderes samlet.

Med bedre forståelse kan det bli lettere å finne praktiske strategier og eventuell profesjonell oppfølging som passer den enkelte.