Angst og depresjon: forstå symptomene og finn riktig hjelp

Å ha det vanskelig psykisk kan påvirke langt mer enn humøret. Når bekymring, uro, tristhet eller mangel på energi varer over tid, kan det bli vanskeligere å arbeide, studere, sove, være sosial eller ta vare på seg selv. Angst og depresjon er blant de psykiske plagene som kan påvirke hverdagen på denne måten.

Noen opplever hovedsakelig angst. Andre kjenner mest på depressive symptomer. Det er også mulig å ha begge deler samtidig. Da kan det være vanskelig å forstå hvorfor man føler seg slik, og det kan være krevende å vite hvilken type hjelp man bør søke.

Denne artikkelen forklarer hva angst og depresjon er, hvordan de kan henge sammen, hvilke symptomer man bør være oppmerksom på, hvordan en vurdering hos helsepersonell kan foregå, og hvilke behandlingsmuligheter som kan være aktuelle.

Når psykiske plager begynner å påvirke hverdagen

Alle mennesker opplever perioder med stress, uro eller tristhet. Slike følelser er en naturlig del av livet og betyr ikke nødvendigvis at man har en psykisk lidelse.

Forskjellen kan blant annet handle om varighet, intensitet og funksjon. Dersom bekymringer eller nedstemthet blir så omfattende at de påvirker søvn, arbeid, skole, forhold eller daglige aktiviteter, kan det være grunn til å undersøke situasjonen nærmere.

En person kan for eksempel fortsette å møte på jobb, men bruke all energi på å komme seg gjennom dagen. En annen kan begynne å unngå venner fordi sosiale situasjoner skaper sterk uro. Noen mister interessen for aktiviteter de tidligere satte pris på.

Slike endringer er verdt å ta på alvor.

Hva kjennetegner angst?

Angst innebærer ofte en sterk følelse av uro eller frykt. Kroppen kan reagere som om det finnes en umiddelbar fare, selv om situasjonen egentlig ikke er farlig.

Tankene kan bli opptatt av hva som kan gå galt. Mange opplever at de analyserer situasjoner om og om igjen eller har problemer med å slappe av.

Fysiske reaksjoner er også vanlige. Det kan blant annet være hjertebank, muskelspenninger, skjelving, svette, kvalme eller en følelse av å ikke få puste ordentlig.

Angst kan være knyttet til bestemte situasjoner, men den kan også oppleves som en mer generell uro. Hos noen kommer den i form av plutselige panikkanfall.

Det finnes flere former for angst, og symptomene kan variere betydelig mellom personer.

Hva kjennetegner depresjon?

Depresjon innebærer mer enn vanlig tristhet. Ved en depresjon kan humøret være vedvarende lavt, samtidig som interessen for aktiviteter blir mindre.

Noen beskriver en følelse av tomhet eller håpløshet. Andre merker først at de har mindre energi og trekker seg mer tilbake fra mennesker rundt seg.

Depressive symptomer kan også påvirke kroppen. Søvnen kan endre seg, appetitten kan bli annerledes, og konsentrasjonen kan bli dårligere.

Det er ikke nødvendig å ha alle symptomene for at plagene skal være reelle. Derfor er det viktig å se på helheten og hvordan personen faktisk fungerer i hverdagen.

Hvorfor kan angst og depresjon opptre sammen?

Angst og depresjon er forskjellige tilstander, men de kan påvirke hverandre.

Langvarig bekymring kan være mentalt utmattende. Dersom en person over lengre tid bruker mye energi på å håndtere frykt og unngå vanskelige situasjoner, kan det bli mindre overskudd til arbeid, sosial kontakt og aktiviteter.

Depresjon kan på sin side føre til at man blir mindre aktiv og mer isolert. Når man gjør færre ting og får mindre kontakt med andre mennesker, kan bekymringer og negative tanker få større plass.

Det betyr ikke at angst alltid fører til depresjon eller at depresjon alltid fører til angst. Psykiske plager har ofte flere årsaker, og hvert menneske må vurderes individuelt.

Mulige årsaker og belastninger

Det finnes sjelden én bestemt årsak til at en person utvikler psykiske problemer. Biologiske forhold, personlige erfaringer, livssituasjon og belastninger kan spille sammen.

Langvarig stress kan være en viktig del av bildet. Det kan for eksempel oppstå ved høye krav på jobb, konflikter, omsorgsansvar eller store endringer i livet.

Søvnproblemer kan også gjøre det vanskeligere å håndtere følelser og stress. Samtidig kan angst og depresjon gjøre det vanskeligere å sove.

Andre psykiske helseutfordringer kan også være relevante. ADHD kan for eksempel være forbundet med utfordringer knyttet til organisering og oppmerksomhet. Bipolar lidelse, OCD, PTSD, avhengighet og andre tilstander kan gi symptomer som overlapper med eller påvirker angst og depresjon.

Derfor bør man ikke forsøke å stille en diagnose basert på enkelte symptomer alene.

Hvordan vurderes angst og depresjon?

En psykiatrisk vurdering starter vanligvis med en samtale. Målet er å få en bedre forståelse av hva personen opplever og hvordan dette påvirker livet.

Det kan være relevant å snakke om:

• Når symptomene startet
• Om plagene kommer hele tiden eller i bestemte situasjoner
• Hvordan søvnen fungerer
• Hvordan arbeid eller studier påvirkes
• Forhold til familie og venner
• Tidligere psykiske helseproblemer
• Eventuelle medisiner
• Alkohol eller andre rusmidler
• Andre fysiske eller psykiske symptomer

En god vurdering handler ikke bare om å finne en diagnose. Det handler også om å forstå hvilke utfordringer personen faktisk står overfor.

Dette kan være spesielt viktig når flere symptomer opptrer samtidig.

Behandlingsmuligheter ved angst og depresjon

Behandling bør tilpasses den enkelte. Det som fungerer for én person, trenger ikke å være riktig for en annen.

Samtalebehandling

Samtaler med psykolog eller annet kvalifisert helsepersonell kan være en viktig del av behandlingen.

Man kan blant annet arbeide med negative tankemønstre, bekymringer, unngåelse, følelser og vanskelige livssituasjoner. Ved angst kan det være relevant å gradvis møte situasjoner man vanligvis unngår. Ved depresjon kan man arbeide med aktivitet, struktur og mønstre som opprettholder nedstemthet.

Hvilken metode som brukes, bør vurderes ut fra problemene og personens behov.

Medikamentell behandling

En lege eller psykiater kan vurdere om medisiner kan være aktuelt. Dette avhenger blant annet av symptomene, alvorlighetsgraden, tidligere behandling og andre medisinske forhold.

Medisiner er ikke riktig for alle, og effekten og eventuelle bivirkninger må vurderes individuelt. Derfor bør behandling med medisiner følges opp av helsepersonell.

En kombinasjon av tiltak

For enkelte kan flere behandlingsformer kombineres. Det kan være samtaler, medisinsk behandling og praktiske tiltak i hverdagen.

Målet er ikke nødvendigvis å fjerne alle vanskelige følelser. Et viktig mål kan være å gjøre personen bedre i stand til å fungere i hverdagen og håndtere utfordringer på en mer hensiktsmessig måte.

Hva kan du gjøre i hverdagen?

Små endringer kan være nyttige når man strever psykisk, selv om de ikke erstatter profesjonell behandling når det er behov for det.

En regelmessig døgnrytme kan gjøre hverdagen mer forutsigbar. Det samme gjelder jevnlige måltider og litt fysisk aktivitet.

Ved depresjon kan det være vanskelig å finne motivasjon. Da kan det være bedre å sette seg små og realistiske mål enn å kreve store endringer fra seg selv.

Ved angst kan man lett begynne å unngå situasjoner som skaper ubehag. Unngåelse kan gi kortvarig lettelse, men kan samtidig gjøre frykten vanskeligere å håndtere over tid. En fagperson kan hjelpe med å finne en trygg og passende måte å arbeide med dette på.

Det kan også være viktig å holde kontakt med mennesker man stoler på. Å fortelle noen hvordan man har det, kan gjøre det lettere å søke videre hjelp.

Når bør du kontakte en psykiater?

Det finnes ingen bestemt terskel som passer for alle. Likevel kan en psykiatrisk vurdering være relevant dersom symptomene varer lenge, blir sterkere eller påvirker funksjonen i hverdagen.

Det gjelder særlig dersom du opplever betydelige problemer med søvn, arbeid, studier, relasjoner eller daglige aktiviteter.

En psykiater er en lege som er spesialist på psykiske lidelser. Ved en konsultasjon kan man vurdere både psykiske og medisinske forhold og diskutere mulige behandlingsalternativer.

Spesialist i Psykiatri tilbyr psykiatrisk oppfølging innen flere områder, blant annet angst, depresjon, ADHD, bipolar lidelse, OCD, PTSD, søvnproblemer, utbrenthet, avhengighet og psykose.

For personer som undersøker ulike former for hjelp ved psykiske helseutfordringer, kan også informasjon om tilgjengelige tilbud innen psykisk helse være nyttig som generell bakgrunnsinformasjon.

Privat psykiatrisk oppfølging

Noen velger å undersøke private helsetjenester fordi de ønsker en annen type tilgjengelighet eller ønsker å diskutere problemene sine med en spesialist.

En privat konsultasjon kan blant annet brukes til å få en psykiatrisk vurdering, diskutere symptomer eller vurdere videre behandling.

Det er likevel viktig å velge en tjeneste med kvalifisert helsepersonell og tydelig informasjon om hva konsultasjonen innebærer.

Generell informasjon om muligheter for hjelp ved depresjon kan være et supplement når man undersøker ulike alternativer, men informasjon på nettet kan ikke erstatte en individuell vurdering.

Videokonsultasjon kan være et alternativ

Psykiatrisk hjelp trenger ikke alltid å innebære fysisk oppmøte. I enkelte situasjoner kan videokonsultasjon være egnet.

Dette kan gjøre det enklere for personer som har lang reisevei eller som av andre grunner foretrekker å møte behandleren digitalt.

Spesialist i Psykiatri tilbyr videokonsultasjoner og konsultasjoner på klinikk der dette er passende. Hvilken løsning som er best, avhenger av behovet og hva som skal vurderes eller behandles.

Når bør man ta symptomer på alvor?

Mange venter med å søke hjelp fordi de tenker at problemene ikke er alvorlige nok. Det er ikke nødvendig å vente til man ikke lenger klarer å fungere.

Et tegn på at det kan være nyttig å snakke med noen, er at du merker en tydelig endring fra hvordan du vanligvis har det.

Kanskje du ikke lenger gleder deg over ting du tidligere likte. Kanskje du bekymrer deg store deler av dagen. Kanskje du har begynt å unngå mennesker eller situasjoner. Eller kanskje søvn og energi har blitt så dårlig at hverdagen føles vanskelig å gjennomføre.

Slike endringer kan være gode grunner til å søke råd.

Angst og depresjon hos voksne med andre utfordringer

Psykiske symptomer bør ses i sammenheng med resten av livet. En person med ADHD kan for eksempel oppleve mye stress på grunn av vansker med struktur og organisering. Dette kan igjen påvirke selvfølelse og humør.

En person med langvarige søvnproblemer kan bli mer sårbar for stress og følelsesmessige belastninger. Ved traumer kan angst, søvnproblemer og nedstemthet opptre samtidig.

Hos personer med avhengighetsproblemer kan alkohol eller andre rusmidler også påvirke angst og depresjon. Da er det viktig at hele situasjonen blir vurdert.

En helhetlig psykiatrisk vurdering kan derfor være nyttig når symptomene er sammensatte.

Hva hvis behandlingen ikke føles riktig?

Det er mulig å oppleve at den første behandlingen ikke passer. Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke finnes andre alternativer.

Behandling kan noen ganger måtte justeres. Det kan være nødvendig å vurdere en annen terapiform, endre oppfølgingen eller undersøke om andre forhold påvirker symptomene.

Det er derfor viktig å fortelle helsepersonellet dersom behandlingen ikke oppleves nyttig eller dersom symptomene endrer seg.

Åpen kommunikasjon gjør det lettere å vurdere hva som bør gjøres videre.

Spørsmål mange stiller

Kan man ha angst og depresjon samtidig?

Ja. Noen mennesker opplever symptomer fra begge områder samtidig. En fagperson kan hjelpe med å vurdere hvilke symptomer som er til stede og hvordan de påvirker hverandre.

Er angst bare bekymring?

Nei. Angst kan innebære både psykiske og fysiske reaksjoner. Sterk uro, frykt, spenninger, hjertebank, søvnproblemer og unngåelse kan være en del av bildet.

Er depresjon det samme som å være trist?

Nei. Tristhet er en vanlig følelse. Depresjon innebærer ofte mer omfattende og vedvarende endringer i humør, interesse, energi og funksjon.

Kan søvn påvirke psykisk helse?

Ja. Søvn og psykisk helse henger ofte sammen. Søvnproblemer kan gjøre det vanskeligere å håndtere stress og følelser, samtidig som angst og depresjon kan påvirke søvnen.

Bør jeg kontakte fastlegen eller en psykiater?

Begge kan være relevante kontaktpunkter. Fastlegen kan gjøre en første vurdering og henvise videre når det er nødvendig. En psykiater kan gjøre en spesialisert psykiatrisk vurdering.

Kan behandling foregå på video?

I enkelte tilfeller kan videokonsultasjon være et godt alternativ. Om det er egnet, avhenger av situasjonen og hva slags hjelp personen trenger.

Finnes det andre ressurser jeg kan lese?

Ja. Når du undersøker psykisk helsehjelp, kan ulike informasjonskilder være nyttige. For eksempel kan du lese mer om råd og støtte relatert til angst eller se generell informasjon om psykisk helserådgivning.

Et første steg trenger ikke være stort

Når man har det vanskelig, kan selv det å bestille en time føles som en stor oppgave. Det kan likevel være et viktig første steg å snakke med noen som kan hjelpe deg med å forstå situasjonen.

Du trenger ikke ha en ferdig forklaring på hvorfor du føler deg slik. Du trenger heller ikke vite hvilken diagnose du eventuelt har. Det er helsepersonellets oppgave å vurdere symptomene sammen med deg.

Angst og depresjon kan påvirke livet på mange forskjellige måter. Derfor er det viktig å se personen bak symptomene og finne en tilnærming som tar hensyn til den enkeltes behov.

Dersom plagene er vedvarende eller begynner å påvirke hverdagen betydelig, kan det være klokt å søke profesjonell hjelp. Ved alvorlig psykisk krise eller akutt fare for selvskading bør man kontakte akutt helsehjelp umiddelbart.

Å be om hjelp er ikke et tegn på at man har mislyktes. Det kan være et praktisk og viktig steg mot bedre forståelse, støtte og videre behandling.