ADHD Psykiater: Når oppmerksomhetsvansker påvirker hverdagen

Det er normalt å glemme en avtale, miste fokus under et møte eller utsette en oppgave fra tid til annen. Problemet oppstår når slike utfordringer blir en fast del av hverdagen og begynner å påvirke arbeid, studier, familie eller sosialt liv.

For voksne med ADHD kan hverdagen noen ganger føles som en lang rekke oppgaver som må huskes, organiseres og fullføres. Man vet hva som skal gjøres, men likevel kan det være vanskelig å komme i gang. Andre opplever uro, impulsivitet eller problemer med å holde oppmerksomheten over tid.

I slike situasjoner kan en ADHD Psykiater bidra med en grundig vurdering av symptomene og hvordan de påvirker livet ditt. En psykiatrisk vurdering handler imidlertid ikke bare om å finne tegn på ADHD. Det er også viktig å undersøke andre mulige forklaringer, fordi blant annet søvnvansker, stress, angst og depresjon kan påvirke konsentrasjonen.

Hva er ADHD?

ADHD er en nevroutviklingsforstyrrelse som kan påvirke oppmerksomhet, aktivitetsnivå og impulskontroll. Tilstanden kan se forskjellig ut fra person til person.

Noen har hovedsakelig problemer med oppmerksomhet og organisering. Andre har tydeligere hyperaktivitet og impulsivitet. Mange opplever en kombinasjon.

Hos voksne kan symptomene blant annet komme til uttrykk som:

• problemer med å holde fokus
• vansker med planlegging
• glemsomhet
• dårlig tidsstyring
• problemer med å fullføre oppgaver
• impulsive handlinger
• indre eller fysisk uro
• vansker med å organisere hverdagen

Det er ikke nødvendig å ha alle disse utfordringene for at ADHD skal være aktuelt. Samtidig betyr ikke noen få symptomer automatisk at man har diagnosen.

Når blir symptomene et problem?

Alle kan oppleve konsentrasjonsvansker. Det som ofte gjør ADHD relevant å undersøke, er at utfordringene er vedvarende og påvirker funksjonen.

En person kan for eksempel være svært intelligent og faglig dyktig, men bruke mye mer tid enn andre på å organisere arbeidet.

En annen kan ha problemer med å holde oversikt over avtaler, regninger, e-poster og praktiske oppgaver.

Noen opplever også at de stadig begynner på nye prosjekter uten å fullføre dem.

Hvis dette skjer regelmessig og på flere områder av livet, kan det være nyttig å snakke med en fagperson.

ADHD hos voksne kan være vanskelig å kjenne igjen

Mange forbinder ADHD med barn som er fysisk aktive og har vansker med å sitte stille. Hos voksne kan bildet være langt mer variert.

En voksen kan for eksempel virke rolig utad, men oppleve et konstant tankekjør eller indre uro. Andre kan ha lært seg å kompensere gjennom strenge rutiner, lister og påminnelser.

Dette kan gjøre at problemene ikke alltid blir synlige for familie eller kolleger.

Noen søker først hjelp når kravene i livet øker. En ny jobb, høyere utdanning, småbarnsliv eller flere ansvarsområder kan gjøre det vanskeligere å kompensere for utfordringene.

Helsedirektoratet anbefaler at vurderingen av voksne ser på symptomer, funksjon og utviklingshistorie, samtidig som andre mulige forklaringer vurderes.

Hva kan en ADHD Psykiater undersøke?

En ADHD Psykiater kan undersøke hvordan oppmerksomhet, organisering, impulsivitet og eventuell uro påvirker hverdagen.

Samtalen kan handle om både nåværende situasjon og tidligere erfaringer.

Det kan være relevant å spørre:

Hvordan fungerte du på skolen?

Hadde du problemer med å følge instruksjoner?

Var det vanskelig å holde orden på skolearbeid?

Hvordan fungerer du i arbeidslivet?

Glemmer du ofte avtaler?

Har du problemer med å fullføre oppgaver?

Hvordan påvirkes forholdet til familie eller venner?

Har du hatt lignende utfordringer siden barndommen?

Slike spørsmål gir et bredere bilde enn et enkelt spørreskjema.

Hvorfor er barndommen viktig?

ADHD er en nevroutviklingsforstyrrelse som begynner i barndommen. Derfor er det relevant å undersøke hvordan personen fungerte tidligere i livet.

Gamle skoleopplysninger kan noen ganger være nyttige. Det kan også være relevant å snakke med foreldre eller andre som kjente personen godt da han eller hun var yngre.

Dette betyr ikke at alle må ha hatt store problemer på skolen. Noen kan ha hatt gode faglige resultater, men brukt mye energi på å holde tritt.

En ekstern ressurs om oppmerksomhetsvansker kan også gi mer informasjon om hvordan slike utfordringer kan oppleves i hverdagen. Les mer om oppmerksomhetsvansker

ADD og ADHD

Mange bruker fortsatt begrepet ADD når de snakker om oppmerksomhetsvansker uten tydelig hyperaktivitet.

I dagens diagnosesystem brukes ADHD som diagnosebetegnelse, og uoppmerksom presentasjon beskriver personer som hovedsakelig har oppmerksomhetsrelaterte symptomer.

Dette kan blant annet innebære problemer med:

• konsentrasjon
• hukommelse
• organisering
• planlegging
• tidsstyring
• å følge instruksjoner

Det er viktig å få en profesjonell vurdering fremfor å konkludere basert på begreper man finner på internett.

En artikkel om forholdet mellom oppmerksomhetsvansker og ADHD kan være nyttig for deg som ønsker å forstå forskjellen bedre. Les mer om symptomer og begrepsbruk

En utredning består av flere deler

Det finnes ikke én test som alene kan bekrefte ADHD.

En utredning kan inneholde samtaler, spørreskjemaer og strukturert kartlegging. Fagpersonen kan også undersøke utviklingshistorie og funksjon på forskjellige områder.

Det er viktig å se på symptomene i sammenheng.

Hvis en person har fått store konsentrasjonsproblemer etter en periode med alvorlig søvnmangel eller langvarig stress, kan dette være relevant for vurderingen.

Det samme gjelder dersom personen samtidig opplever angst eller depresjon.

Helsedirektoratet legger vekt på at alternative forklaringer og samtidige tilstander skal vurderes som en del av en helhetlig utredning.

Hva skjer etter en eventuell diagnose?

En diagnose er ikke slutten på prosessen. For mange er det begynnelsen på en bedre forståelse av egne utfordringer.

Hvis ADHD blir diagnostisert, kan videre behandling planlegges ut fra symptomer, funksjon og individuelle behov.

Behandlingen kan blant annet innebære informasjon og veiledning, praktiske tiltak, tilrettelegging og eventuelt legemiddelbehandling.

Helsedirektoratet understreker at behandling og oppfølging skal tilpasses den enkelte.

En ekstern side med informasjon om psykiatriske tjenester kan også være relevant når man undersøker muligheter for videre oppfølging. Se informasjon om psykiatriske tjenester

Praktiske strategier i hverdagen

Uansett om du er under utredning eller har fått en diagnose, kan struktur være nyttig.

Bruk en kalender

Skriv inn avtaler med én gang. Unngå å stole på at du skal huske dem senere.

Del opp store oppgaver

En stor oppgave kan føles overveldende. Del den opp i mindre deler som er lettere å starte på.

Sett konkrete tidsrammer

I stedet for å tenke «jeg gjør det senere», kan du bestemme et bestemt tidspunkt for når oppgaven skal begynne.

Reduser distraksjoner

Telefonvarsler, mange åpne faner og avbrytelser kan gjøre det vanskeligere å holde fokus.

Lag faste plasser

Hvis du ofte mister nøkler, lommebok eller andre viktige ting, kan en fast plass gjøre hverdagen enklere.

ADHD og økonomi

Økonomiske utfordringer kan også oppstå dersom man har vansker med organisering og impulskontroll.

Regninger kan bli glemt. Abonnementer kan fortsette uten at man følger dem opp. Impulsive kjøp kan også skape problemer for enkelte.

Dette betyr ikke at økonomiske problemer automatisk skyldes ADHD. Men dersom slike utfordringer inngår i et større mønster, kan de være relevante å nevne under en vurdering.

Det kan også være nyttig å bruke automatiske betalinger, varsler og en enkel oversikt over faste utgifter.

Hvis kostnader for psykiatrisk behandling er noe du ønsker å undersøke på forhånd, finnes det også informasjon om priser og konsultasjoner. Se informasjon om kostnader og konsultasjoner

ADHD og arbeidslivet

Arbeidslivet kan stille store krav til planlegging og selvorganisering.

Det kan være vanskelig å holde oversikt over flere oppgaver samtidig. E-poster kan hope seg opp, møter kan bli glemt og tidsfrister kan komme overraskende raskt.

Samtidig kan enkelte voksne med ADHD oppleve sterk konsentrasjon når de arbeider med noe som interesserer dem.

Det er derfor ikke riktig å beskrive ADHD bare som «dårlig konsentrasjon». Det handler ofte om hvordan oppmerksomheten reguleres og hvordan ulike situasjoner påvirker funksjonen.

En ekstern side kan brukes som ytterligere lesestoff for personer som undersøker informasjon om psykiatrisk hjelp. Finn mer informasjon om faglig hjelp

Når kan privat hjelp være aktuelt?

Noen voksne ønsker å undersøke muligheten for privat vurdering fordi de ønsker en annen vei til faglig oppfølging.

En privat konsultasjon kan gi mulighet til å snakke direkte med en psykiater om symptomer, tidligere erfaringer og aktuelle spørsmål.

Det er likevel viktig å velge en tjeneste som tilbyr en grundig og individuell vurdering.

En privat psykiater kan være relevant for personer som ønsker å diskutere psykiske helseutfordringer, utredning eller behandling med en spesialist. Les mer om privat psykiatrisk hjelp

Hvordan forberede seg til en konsultasjon?

Du trenger ikke ha alle svarene før første time.

Det kan likevel være nyttig å skrive ned konkrete eksempler på situasjoner som skaper problemer.

Noter gjerne:

• hvilke symptomer du opplever
• hvor lenge du har hatt utfordringene
• hvordan de påvirker jobb eller studier
• hvordan de påvirker privatlivet
• hvilke strategier du allerede har prøvd
• eventuelle tidligere vurderinger eller behandlinger
• hvordan søvnen fungerer
• hvilke medisiner du bruker

Hvis du har gamle skoleopplysninger eller andre relevante dokumenter, kan det også være nyttig å ha dem tilgjengelig dersom fagpersonen ber om det.

Vanlige spørsmål

Hva gjør en ADHD Psykiater?

En ADHD Psykiater kan vurdere symptomer, utviklingshistorie, funksjon og mulige andre forklaringer. Dersom diagnosen bekreftes, kan psykiateren også vurdere aktuelle behandlingsmuligheter.

Kan voksne få ADHD?

Ja. ADHD kan også diagnostiseres hos voksne. Symptomene kan imidlertid være mindre synlige enn hos barn.

Er ADHD det samme som dårlig konsentrasjon?

Nei. Konsentrasjonsproblemer kan ha mange årsaker. Ved ADHD ser man på et bredere mønster av symptomer og funksjonsvansker.

Kan man ha ADHD uten hyperaktivitet?

Ja. Noen har hovedsakelig uoppmerksomme symptomer. Dette omtales i dag som en uoppmerksom presentasjon av ADHD.

Kan angst og ADHD forekomme samtidig?

Ja. Flere psykiske tilstander kan forekomme samtidig. Derfor bør en vurdering også undersøke andre relevante symptomer.

Er medisiner alltid nødvendig?

Nei. Behandling tilpasses individuelt. For noen kan legemidler være aktuelt, mens andre tiltak også kan inngå i oppfølgingen.

Når det kan være riktig å søke hjelp

Vedvarende problemer med oppmerksomhet, organisering eller impulskontroll kan påvirke mange deler av livet. Det kan være krevende å hele tiden kompensere med ekstra arbeid, lister og påminnelser.

Samtidig finnes det flere mulige årsaker til slike utfordringer. Derfor er en grundig vurdering viktig før man trekker en konklusjon.

En ADHD Psykiater kan bidra til å undersøke om symptomene passer med ADHD og om det finnes andre forhold som bør vurderes. Målet er ikke bare å sette en diagnose, men å forstå hva som påvirker hverdagen og hvilke tiltak som kan være relevante.

For mange kan det å få en bedre forståelse av egne utfordringer være et viktig første steg mot en mer oversiktlig hverdag.